Fergemannen måtte ro uansett når folk ville bli satt over. Da ringte de bare i klokka som hadde en kraftig lyd som hørtes over hele omegnen. I 1864 vedtok Saltdalens Formand- og Representanter en godtgjørelse på 1 Sped for hver av roerne. Da Pothusbrua ble åpnet i 1917 var det slutt på landets korteste fergestrekning. Stedet på Storalmeningen hvor båtene og ferga lå, heter fortsatt «Båthølo».
Arne Arnesen sin bestefar Kristian Johansen var en av flere som skysset reisende over elva. I denne forbindelse begynte han å undersøke for å finne informasjon, og om det kunne finnes bilder av ferga. Nedenfor har han skrevet om det som han fant i flere Saltdal herredsstyre-protokoller i perioden 1864-1909. I tillegg var det bilder i kommunens fotoarkiv.
Den 6. september 1864 vedtok Saltdalens Formand- og Representanter under sak 3 at;
«Tyende Skydsskafferstillinger bliver at oprette ved Stor- og Lillealmindigen for en aarlig Godtgjørelse af 1 Sped for hver. Distriktet norden for Elven bliver da at regne fra Nordre Drage til Lillealmindning, og Distriktet synden for Elven fra Pothuus til Rusaanæs. Evensgaar vil have at skydse for de Reisende som gaar til Evenæsdalen og Junkersdalen Likens Vadsbotten. Skydsen over Elven bliver at betale med 2/ pro performa.»
16. mai 1865 blir Christen Jensen Lille-alm ansatt som «Skydsskaffer mod en aarlig godtgjørelse af 2 SPD.» Denne stillingen hadde han ut 1871 hvor Hans Olsen, Lille-alm overtok på samme betingelser.
3. juli 1875 avholdt Saldalens Formands- og Representantskap møte under sak 1:
«Lensmanden fremlagde af ham iflg Anmodning fra Hr. Fogden, forfattet Regulativ for Skydsen over ved Sør-Almindingen og, hvis forskjellige Poster er saalyclende:
For 1 Person 2/.
For 1 Kuffert 2/.
For 1 Vognlas 4 a 6/.
efter størrelse For 1 Ko 4/.
For Smaafæ 1/
At Svømme en Hest over naar forlanges 6/.
For Høi over 1 Vog 1/.
For 1 Tønde 2/.
Vogn eller Kariol 4/.
Beløpene er i shilling. I 1880 fikk kommunen tilbud på en fergebåt til 48 kroner. Dette syntes kommunen var temmelig høyt, og utsatte saken.
I 1881 sa Hans Olsen, Lillealmeningen seg villig til å overta fergemannstillingen på de eksisterende vilkår, men da han bodde så langt fra elven, og det tok tid før han kunne rekke fram til fergeleiet, kom det en rekke klager. I 1882 ble det derfor besluttet at fergestedet ble flyttet fra Lillealm. til Storalmeningen. Ole Johannesen overtok da stillingen som fergemann for 8 kroner pr. år.
Den 14. mai 1888 vedtok Formands- og Representantskapet et anbud fra Ole Johannesen og Bent Andreassen på kr 40.- pr. år, for å overta fergingen ved Almenningen. Samtidig ble det vedtatt at taksten skulle fordobles ved nattetid «kl.12 Midnat til k1.6 Morgen».
Da fergestedet her lå nærmere bebyggelsen enn i Lillealmenningen, ble det av kommunen kjøpt inn ei ringeklokke/-bjelle som ble plassert på Lillealmeningsida. Der kunne folk som kom den veien, og som skulle over elva-, ringe for å påkalle fergemannen som bodde på Storalmenningsida.
I 1891 ble det enstemmig besluttet «at der ved Færgestedet ved Almenningen anskaffes en passende Færge. Det overdrages Hr. Kristen Olsen, Rusaanes at besørge det Fornødne».
I 1908 ble det diskutert hva som skulle foretas med fergevesenet ved Almenningen. Det ble besluttet med 12 stemmer at det skulle settes i gang undersøkelse, hva en solid gangbru ville koste, og hvorvidt en slik bru kunne tilfredsstille behovet, inntil en fikk visshet om det kunne ventes statsbidrag eller ikke.
I 1909 sendte Kristian Johansen, Lyder Andreassen og Johan Olsen, i Storalm et andragende (søknad) om 50.- kr på hver for å fergeskysse over elven. Herredstyret vedtok dette under forutsetning at skyssen overtas i 3 år for kr. 300.- pr. år. Denne fergedriften fortsatte helt fram til 1917 da bruen over til Potthus, og veien gjennom Potthusnakken ble ferdig. Ferga ble da solgt på auksjon.
Stedet på Storalmeningen hvor båtene og ferga lå, heter fortsatt «Båthølo».